LOs krig mot egne medlemmer

I disse dager, når LO raser mot Frp/Høyre-regjeringens nye forslag til modernisering av arbeidsmiljøloven er det viktig å huske at regjeringen er den alminnelige mannen i gatas venn, ikke hans fiende.

Som representant fra et liberalistisk ungdomsparti er jeg stolt over at regjeringen gjør det lettere for arbeidstakere å tilpasse sitt arbeid på en måte som passer dem, ikke som passer staten. For eksempel åpner regjeringen for at man kan arbeide 15 timer overtid i uken (økning fra 10 timer), men det årlige taket forblir på 300 timer. På denne måten kan man tilpasse arbeidet til livet, og livet må ikke tilpasse seg arbeidet. Det gir mer fleksibilitet og arbeidstakeren er likevel beskyttet mot at arbeidsgiveren gir mer enn 300 timer overtid i året.

Vi lever i et samfunn som konsekvent stiller strengere og strengere krav til kompetanse og erfaring – denne utviklingen må arbeidsmiljøloven følge. Bedriftseiere vil av strenge reguleringer verge seg mot å ansette flere arbeidstakere, når en utvidelse byr seg. Om bedriftseierne har muligheten til å ansette noen midlertidig vil de i større grad tørre å ta risikoen det er for en bedrift å ansette noen. Ved å myke opp mulighetene for midlertidige ansettelser og øke rammen til 9- 12 måneder uten vilkår får flere mennesker en mulighet til å utvikle sin kompetanse og styrke sin egen posisjon på arbeidsmarkedet. Dette er politikk som vil fremme den enkeltes mulighet til å komme ut på arbeidsmarkedet!

Det handler om dyktige medarbeidere, og ingen bedrifter overlever uten. Dyktige medarbeidere er en hver bedrifts viktigst ressurs. Når en bedrift bruker omfattende kapasitet på å utvikle verdifulle medarbeidere skal det mye til for at ansettelsen som i utgangspunktet var midlertidig, ikke resulterer i en fast ansettelse. Det er hevet over en hver tvil at arbeidsgivere ønsker å beholde kompetent arbeidskraft. Når bedrifter som for eksempel National Oilwell Varco bruker 6 måneder på å lære opp en ny, midlertidig ansatt, er det tvilsomt at de ikke vil beholde vedkommende uten et særskilt grunnlag for å ikke gjøre det.

En tredje ting regjeringen skal gjøre for å modernisere arbeidsmiljøloven er å øke pensjonsalderen. Det er ikke slik at når mennesker blir 67 år at det er gitt at de ikke kan arbeide mer. Mange ønsker å arbeide lengre, og det skal regjeringen tilrettelegge for. Å stemme i mot dette forslaget, er å tråkke på de eldres rettigheter og ta fra dem en frihet alle mennesker bør ha: å få velge når man skal pensjoneres.

Det viktigste man kan gjøre for ordinære arbeidstakere er å gi dem muligheten til å bestemme mer over eget arbeid, det er tross alt arbeiderne og ikke LO eller staten som gjør jobben, og hver enkelt vet best hvordan deres arbeidsplass bør se ut. Om det er frihet fra at noen forteller deg hvor mange timer du skal arbeide, eller frihet fra at noen forteller deg når du er for gammel til å arbeide, så er dette elementære rettigheter som flest mulig skal nyte godt av.

LO var raskt ute med å kalle regjeringens forslag «en krigserklæring». FpU vet at LO før eller siden bør akseptere positive endringer for norske arbeidstakere – de starter egentlig krig mot sine egne medlemmer.

Andreas Jacobsen
1. styremedlem
Vest-Agder FpU

Innlegget var på trykk i Fædrelandsvennens nettavis 16. juni og kan leses her.

Er du ikke medlem?

Som medlem i FpU får du være med på å utvikle morgendagens politikk og delta på mange spennende arrangementer.

CategoriesUncategorized