Vil ha personlig økonomi inn i Agderskolene

En periode tilbake skrev Aftenposten at inkassogjelden til de mellom 18 og 25 år økte med over 50 prosent fra 2015 til 2016. Tall fra inkassoselskapet Kredinor viser at aldersgruppen skylder 235 millioner kroner.
 
Luksusfellen med kredittkort
Agder FpU mener at fylkespolitikerne må vise handlekraft. Det er skremmende å se hvor mange unge i dag som skaffer seg kredittkortgjeld på så en så kort periode. Det virker som om de glemmer at dette er penger som skal betales tilbake. Agder FpU ønsker og oppfordrer til å ha personlig økonomi som valgfag på videregående skoler og ungdomskoler nettopp fordi det bidrar til en bedre bevisstgjøring rundt egen pengebruk.
 
Agderkommunene først
Fylkeskommunene bør gå ut som forsøksfylker for en ordning med personlig økonomi inn i de videregående skolene og sette et godt eksempel nasjonalt. Personlig økonomi er noe av det viktigste man lærer i livet, og det er på sin plass at dette kommer inn i læreplanen på de videregående skolene, eksempelvis i samfunnsfag eller matematikk.

Økonomisk frihet er en av Agder FpUs kjernesaker, og økonomiarbeidet er noe av det mest sentrale og kritiske i en organisasjon. Politikere fra Vest-Agder og Aust-Agder FrP har stor innflytelse, og de kan absolutt få igjennom en søknad om fylkeskommunene som forsøksfylker. Enten personlig økonomi kommer inn i ett eksisterende fag, eller et eget selvstendig fag, blir Agder FpU fornøyde.
 
Smart økonomi
Fagfolk og eksperter innen økonomi er alle enige om at personlig økonomi må få en større plass i skolen. Agder FpU mener det er fornuftig å høre på ekspertene. Det er viktig å lære de unge om personlig økonomi, og hvordan de skal spare og bruke penger. Politikere på venstresiden som argumenterer for mer kunst og håndverk i grunnskolen bør lytte til fagfolk, og ikke komme med forslag rett ut av det blå.

Andreas Gravdahl
Økonomiansvarlig i Agder FpU

Nei til monopol på videregående utdanning

Vi er stadig oftere vitne til at våre folkevalgte, med unntak av FrP, Høyre og KrF, forsøker å stikke kjepper i hjulene for KV Vennesla (tidl. Vennesla Musikkgymnas), ved å gjøre det vanskeligst mulig å drive skole.

Det går sport i at politikerne påstår at KV vil stjele elever fra Vennesla VGS. Dette er ukorrekt. Tall fra KV viser at bare ti prosent av elevene ved skolen kommer fra Vennesla. Skolen tilbyr også studiespesialisering, en klasse som per dags dato har tre elever fra Vennesla.

KV tilbyr studieretningen musikk, dans og drama, noe Vennesla VGS ikke gjør. Elevene som går musikk, dans og drama ville ikke gått på Vennesla VGS, dersom KV ikke hadde vært et valg. Disse elevene ville heller valgt Vågsbygd, da Vennesla ikke tilbyr programfaget musikk, dans og drama. En svært høy prosentandel av disse ti prosentene hadde altså valgt en annen skole enn Vennesla VGS, uavhengig av KVs eksistens. Vi står da igjen med disse tre elevene som får friheten til å ta et valg over egen fremtid.

Grunnen til at elevene velger KV, er blant annet at KV har vist seg å levere et bedre tilbud, i tillegg til å ha mindre mobbing og et bedre skolemiljø. Hadde ikke KV levert et bedre tilbud enn det det offentlige klarer, ville man valgt det offentliges tilbud, fremfor det private. Det finnes ingen hold i argumentene mot privatskoler, og man forstår da at de venstrevridde sosialistene ikke evner eller våger å tenke innovativt.

Vennesla VGS har tidligere hatt monopol på videregående utdanning i kommunen. Skolen har ikke hatt noen form for krav om å levere et godt tilbud, da eleven i kommunen uansett ikke får friheten til å kunne velge et bedre tilbud. Vennesla FpU mener at konkurranseutsetting av offentlig sektor er svært bra, da dette fører til utvikling og forbedring av innbyggernes tjenester. Målet om selvrealisering og kunnskapsoppnåelse ivaretas ikke i den offentlige enhetsskolen, men i et mangfold av skoler, fag og undervisningsformer.

Vi er definitivt blant de største forkjemperne for Kristen VGS Vennesla, og nå er det på tide å gi KV Vennesla muligheten til å kunne drive en bra skole, slik at den offentlige skolen vil levere et tilbud som er elevene verdig. Skolen er til for elevene, og da er det viktig å gjøre alt vi kan for at elevene får det beste tilbudet.

Andreas Ingebretsen

Vennesla på landsmøtet 2016

Under helgens landsmøte (9.-10. April) var Vennesla representert ved Andreas Ingebretsen og Christian Steen Moen. Vennesla var også godt representert på talerstolen. Videoene under viser to av Vennesla-delegasjonens taler. Christian snakker sitt liberale syn på narkotikapolitikk, og Andreas snakker om allemannsretten

 

[su_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=iVpg_pOb488&nohtml5=False”]

[su_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=c7ifpiLJ13I”]

Fremtiden ligger med Kristiansand

Knutepunkt SørlandetMed Vennesla som en del av knutepunkt Sørlandet ville Venneslas innbyggere kunne hevdet langt bedre tjenester. Derfor er det synd at våre politikere har sagt nei til sammenslåing.

 

Venneslas politikere, med ordfører Torhild Bransdal i spissen, samlet seg før valget om et rungende nei til sammenslåing med de øvrige kommunene i knutepunkt Sørlandet. Politikerne mener tilsynelatende at debatten om kommunesammenslåing handler om identitet, selvstendighet og egenart. Vennesla vil bli en liten hjørnesten i Kristiansand om vi slås sammen påstås det, men dette stemmer ikke. Vi ville ikke ha gått inn under Kristiansand, vi ville sammen ha laget en ny storkommune. Vennesla vil alltid være Vennesla, og vi vil alltid ha vår identitet.

Vennesla som en del av knutepunkt Sørlandet ville ha blitt langt mer effektiv, billigere i drift og ikke minst mindre byråkratisk. I tillegg til dette ville Venneslas innbyggere ha fått bedre kommunale tilbud: skole-, barnehage-, barnevern-, helse- og omsorgstjenestene er bare noen av tjenestene som kunne bedres. Her må vi stille oss spørsmålet: skal vi ofre gode tjenester til våre innbyggere fordi Torhild Bransdal skal ha Norgesrekord i å være ordfører? Svaret er nei.

I dag har de syv kommunene i knutepunkt Sørlandet et godt interkommunalt samarbeid på en rekke områder.  Dette samarbeidet bør absolutt videreføres på en best mulig måte, og potensialet til å forbedre dette samarbeidet for å levere enda bedre tjenester er stort. Oppgavene foran oss er så store og så mange, at nå er det virkelig på tide å gå inn i en storkommune.

Politikerne har siden begynnelsen av prosessen hatt fingrene i ørene når argumentene for kommunesammenslåing har dukket opp. Nå er det på tide at vi innbyggere ser hva som er best for oss selv. Det er i skattebetalernes interesse at tjenestene leveres best mulig, og det gjør de i en storkommune.

Innlegget var på trykk i Vennesla tidende på nett og papir 02.11.15 og kan leses her.