Tja til fraværsgrense

Den 13. mai arrangerte de andre ungdomspartiene i Vest-Agder en streik mot den nye fraværsgrensen, som regjeringen, med Høyre i spissen ønsker å innføre fra høsten av. Også mine medlemmer i Agder FpU var invitert, i og med at FpU også har tatt avstand fra denne omtalte fraværsgrensen. Det til tross for at jeg fremdeles har til gode å høre et eneste godt argument mot det å stille krav til elevene.

Siden jeg meldte meg inn i politikken i 2011 har jeg vært vitne til mye rart. Jeg har tross alt vært med på tre skolevalgkamper hvor jeg selv har vært skoledebattant i en av dem. Jeg har blitt beskyldt for å ville la flyktninger drukne i Middelhavet, for å kun ønske å gi skattekutt til Norges aller rikeste, og for å ønske arbeidsmiljøloven tilbake til middelalderen.  Det har også kommet beskyldninger fra meg, både sanne og halvsanne mot de andre partiene. Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg har brukt sleipe debattriks som å kaste sjokolade til jublende skolelever under debattene. Jeg tror at ungdomspolitikere i skoledebatter er nok så like, vi har alle noen triks for å fremheve våre løsninger for elevene. Dog synes jeg at debatten rundt fraværsgrensen skiller seg fra andre debatter, og naturlig nok også fra skolevalgene. Denne debatten skiller seg fra de andre fordi det er mange som mener noe, uten at noen faktisk er helt sikre på hva disse nye reglene dreier seg om.

Rød Ungdom er et av partiene som har ytt mye motstand mot de nye fraværsreglene, og jeg skal unntaksvis gi dem mye skryt i denne sammenhengen. Ikke bare fordi de har vært saklige, men også fordi de bruker reelle argumenter, som det virker som de andre partiene har stilt seg bak. Deres argument er at det er de psykisk syke som vil komme dårligst ut med de nye reglene, ikke skulkerne. Det i seg selv er et forholdsvis godt argument, om det er riktig.  Likevel forstår jeg ikke at man kan basere hele sin mostand mot fraværsgrensen på at det er de psykisk syke som kommer dårligst ut med fraværsgrensen, og at den vil resultere i en såkalt «dropout-garanti». Om det er gruppen elever som er psykisk syke som er problemet når det gjelder innføringen av grensen, så bør vel innsatsen legges inn for å hjelpe denne gruppen, fremfor å kjempe mot fraværsgrensen som skal hindre skulk i den videregående skolen.

Jeg forstår det er fristende å være mot noe så upopulært som det å stille krav til elevene. Det er også svært vanskelig å forsvare upopulær politikk når man tilsynelatende er gutten eller jenten som rekker opp hånden og spør om læreren ikke skal sjekke leksene. I det lange løp tjener flertallet på det, men man risikerer å ha et kjipt påfølgende friminutt. Om vi skal basere politikk på kortsiktige løsninger fremfor å tenke langsiktig, tror jeg vi kjapt får et problem.

Som FpUer skulle jeg ønske debatten dreide seg om noe annet enn om man var for eller imot fraværsgrensen. Jeg skulle ønske den handlet om hvordan elvenes skoledag skal organiseres, hvilke skoler elvene får gå på og valgfriheten i skolehverdagen deres. For med vår politikk ville aldri debatten om fraværsgrense vært reell. Vi ønsker å likestille de private skolene med det offentlige, gi skolene stor grad av autonomi over sitt eget pedagogiske opplegg og la staten betale for det. Med en slik modell ville det vært opp til skoleeier om skolen skal ha fraværsgrense eller ikke, og vi som politikere hadde sluppet å ta stilling til spørsmålet. Fraværsgrensen ville vært opp til den enkelte elev, elvenes foreldre og skoleeier, ikke opp til Høyre, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet. Men, så lenge den offentlige skolen er hovedregelen, så er det rett at vi som politikere legger retningslinjene for den. Og jeg har fremdeles til gode å høre noen gode argumenter mot å stille krav til elevene, kanskje i form for en eller annen fraværsgrense.

Andreas R. K. Jacobsen
Formann, Agder FpU